Regjeringens forslag til statsbudsjett, lagt fram 7. oktober 2026

Hva bruker staten pengene på i 2027?

2 286,8 milliarder kroner
Mer enn i 2026
+122,3 mrd.
+5,7 % før prisvekst
Største utgift
Folketrygden
794,1 mrd. kr, 35 % av alt
Fra oljefondet
561,7 mrd.
dekker 26,6 % av utgiftene

Hvor mye er det per innbygger, per dag og per sekund? →

Hva betyr budsjettet for deg?

Velg det som passer for deg og husstanden din. Du får en oversikt over endringene som treffer deg, med lenke til kilden for hver av dem.

Husstand

Voksne:
Hvor mange i hver alder? (valgfritt)

Inntekt i året, før skatt

Hva skal jeg skrive her?

Lønn: det du tjener i året før skatt, med feriepenger og overtid.

Pensjon: alderspensjon fra Nav, AFP og tjenestepensjon. Pensjon skattes lavere enn lønn og har derfor et eget felt. Uføretrygd er ikke med i beregningen ennå.

Næring: overskuddet fra egen gård, båt eller enkeltpersonforetak, etter kostnader. Jordbruk og fiske har egne fradrag, og fiske har lavere trygdeavgift. Driver du aksjeselskap, skriv det du tar ut som lønn, og kryss av for «Driver egen bedrift» under.

Har du flere slags inntekt, velg alle.

Voksen nr. 2

Gjelder noe av dette?

Inntektsskatt i 2027 for deg
1 238 kr lavere skatt

Du betaler om lag 107 048 kr i skatt av 500 000 kr (21,4 %). Endringen er regnet mot 2026-reglene justert for forventet lønnsvekst (4,0 %) og pensjonsvekst (3,35 %), slik Finansdepartementet måler det.

Slik er skatten regnet
Lønn, pensjon og næringsinntekt500 000 kr
− Minstefradrag99 550 krProp. 1 LS s. 27
− Personfradrag120 180 krProp. 1 LS s. 27
= Alminnelig inntekt280 270 kr
Skatt på alminnelig inntekt61 659 krProp. 1 LS s. 26
Trygdeavgift37 000 krProp. 1 LS s. 26
Trinnskatt8 388 krProp. 1 LS s. 26
= Skatt i 2027107 048 kr

Satser og beløp er fra tabell 1.5 i Prop. 1 LS s. 26–30. Beløpene er avrundet hver for seg.

Gjelder lønn, pensjon og næringsinntekt med standardfradrag, jordbruksfradrag og fiskerfradrag. Næringsinntekt er regnet uten skjermingsfradrag. Ikke med: rentefradrag, formue, uføretrygd, særregler i Finnmark og Nord-Troms. Kilde: Prop. 1 LS (2026–2027), tabell 1.5

Kryss av for det som gjelder deg under «Gjelder noe av dette?» for å se flere endringer.

15 endringer og 1 ting som står fast. Alt er hentet fra regjeringens budsjettdokumenter.

Deg betaler mer eller får mindre

Egenandelstaket øker til 3 406 kroner

▲ Deg betaler mer

Du må betale litt mer selv før du får frikort for lege, psykolog, medisiner på blå resept og lignende. Taket øker fra 3 278 kroner i 2026 til 3 406 kroner i 2027.

Egenandelstak (grense for frikort): 3 278 → 3 406 kr
Gjelder alle · Egenandeler og tak fastsettes endelig når Stortinget behandler budsjettet. · Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Helse- og omsorgsdepartementet, side 292 ↗

Norgespris på strøm øker fra 40 til 45 øre

▲ Deg betaler mer

Den faste Norgesprisen på strøm og fjernvarme foreslås hevet med 5 øre til 45 øre per kWh (uten mva). Regjeringen anslår at en typisk husholdning i Sør-Norge likevel kan spare om lag 8 700 kroner med Norgespris.

Norgespris per kWh, uten mva: 40 → 45 øre
Gjelder alle · Gjelder fra 1. januar 2027. Sparingen er beregnet med 16 000 kWh i året og anslått spotpris i Sørvest-Norge (NO2). · Kilde: Regjeringa vil løyve 16,4 milliardar kroner til Noregspris og straumstønad ↗

Strømstøtten slår inn fra 79 øre

▼ Deg får mindre

For dem som ikke har Norgespris, øker grensen for strømstøtte fra 77 til 79 øre per kWh (uten mva). Staten dekker fortsatt 90 prosent av prisen over grensen.

Terskel for strømstøtte per kWh, uten mva: 77 → 79 øre
Gjelder alle · Gjelder fra 1. januar 2027. Ordningene gjelder ut 2029. · Kilde: Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, side 17 ↗

Boutgiftstakene i bostøtten justeres ikke for prisvekst

▼ Verdt mindre etter prisvekst

Om lag 92 900 husstander ventes å få bostøtte hver måned i 2027, i snitt 43 600 kroner i året. Grensene for hvor store boutgifter som regnes med, holdes på samme kronebeløp som i 2026.

Gjennomsnittlig bostøtte per husstand per år: 43 600 kr

Deg betaler mindre eller får mer

Lavere toll på klær og tekstiler

▼ Deg betaler mindre

Tollen på klær og tekstiler som tepper, håndklær og gardiner kuttes til én sats på 5 prosent. Det gjør det billigere for norske butikker å importere klær.

Gjelder alle · I dag varierer tollen mellom 5,6 og 10,7 prosent. · Kilde: Regjeringen foreslår lavere tollavgift ↗

Både mer og mindre

Høyere gravferdsstønad, men større egenandel for båretransport

◆ Noen får mer, andre mindre

Den behovsprøvde gravferdsstønaden øker til 37 000 kroner, mens dødsboets egenandel for båretransport øker til 7 400 kroner. Dødsbo med lite eller ingen midler skal komme likt eller bedre ut.

Behovsprøvd gravferdsstønad (maks): 30 898 → 37 000 kr
Egenandel for båretransport: 3 090 → 7 400 kr
Gjelder alle · Gjelder dødsfall etter 31. desember 2026. · Kilde: Regjeringa vil auke eigendelen for båretransport og auke gravferdsstønaden ↗

Tilbud og regler

50 millioner for raskere behandling av sykepenger

● Mer til tilbudet

Nav får 50 millioner kroner til blant annet å korte ned behandlingstiden for sykepenger. Det gjelder både søknader fra arbeidstakere og refusjon til arbeidsgivere.

Mer samarbeid mellom Nav og helsetjenesten om sykmeldte

◆ Endret tilbud

78 millioner kroner går til tettere samarbeid mellom Nav og kommunehelsetjenesten, bedre verktøy for legene som sykmelder, og en ny digital sykmelding.

Brev kommer i postkassen én dag i uka

● Mindre tilbud

Fra 1. juli 2027 leveres brev som hovedregel til postkassen én dag i uka. Vil du ha post oftere, kan du hente brev på et hentepunkt fem dager i uka. Pakkelevering endres ikke.

Gjelder alle · Gjelder fra 1. juli 2027. Avsendere som banker og helsetjenester kan betale for hyppigere levering. · Kilde: Foreslår ei postlevering som er tilpassa behova ↗

Flere lavterskeltilbud innen psykisk helse

● Mer til tilbudet

Psykisk helse får 300 millioner kroner mer. Pengene går blant annet til flere døgnplasser og flere lavterskeltilbud i kommunene, der du kan få hjelp tidlig.

Bedre mobildekning i togtunneler

● Mer til tilbudet

135 millioner kroner går til bedre nettdekning i jernbanetunneler. Reisende gjennom Drammenstunnelen og Ulrikstunnelen kan få mobildekning for første gang.

Gjelder alle · Romeriksporten skal fornyes først, sommeren 2027. · Kilde: Betre nettdekning på jernbana ↗

Står fast

■ Ungdom under 18 år slipper fortsatt egenandeler Gjelder alle kilde ↗

Hvor går skattepengene dine?

Skriv inn hvor mye du betaler i skatt i året, så ser du hvordan beløpet fordeles, i samme forhold som staten bruker pengene.

Folketrygden 34,7 krKommunesektoren 12,8 krHelse og omsorg 11,8 krForsvar 8,4 krArbeid, familie og integrering 5,4 krUtdanning og forskning 5,0 krSamferdsel 4,4 krØvrige formål 17,5 kr

Forenklet: skatten din havner i en felles pott sammen med andre inntekter og penger fra oljefondet. Vi fordeler beløpet ditt etter hvor stor del av utgiftene hvert formål utgjør.

KVITTERING

Statsbudsjettet 2027 · din andel
Folketrygden52 087 kr
Alderspensjon24 805 kr
Sykepenger, AAP og uføretrygd19 088 kr
Legehjelp og legemidler3 201 kr
Foreldrepenger2 368 kr
Andre trygdeytelser1 387 kr
Dagpenger mv.1 238 kr
Kommunesektoren19 206 kr
Rammetilskudd kommuner14 246 kr
Rammetilskudd fylkeskommuner3 961 kr
Øvrig til kommunesektoren999 kr
Helse og omsorg17 761 kr
Sykehusene16 494 kr
Øvrig helse og omsorg1 267 kr
Forsvar12 571 kr
Arbeid, familie og integrering8 070 kr
Familie og oppvekst2 232 kr
Øvrig arbeid og familie1 814 kr
Integrering1 223 kr
Drift av Nav1 095 kr
Barnevern854 kr
Arbeidsmarkedstiltak852 kr
Utdanning og forskning7 496 kr
Høyere utdanning og forskning4 353 kr
Lånekassen1 591 kr
Grunnopplæring1 102 kr
Øvrig utdanning449 kr
Samferdsel6 553 kr
Vei3 390 kr
Jernbane2 212 kr
Øvrig samferdsel952 kr
Øvrige formål26 256 kr
Justis og beredskap4 271 kr
Utenriks og bistand3 873 kr
Statsforvaltning og annet3 735 kr
Momskompensasjon3 406 kr
Klima, miljø og energi3 248 kr
Landbruk og mat2 525 kr
Kultur og medier1 841 kr
Næring og fiskeri1 756 kr
Renter på statsgjeld1 600 kr

TOTALT150 000 kr
Takk for bidraget!

Hvor kommer pengene fra?

Det meste kommer fra skatter og avgifter. Resten dekkes med penger fra oljefondet.

Skatt på inntekt og formue
Skatt du betaler av lønn, pensjon og formue, og skatt fra bedrifter
486,6 mrd. kr
Trygde- og arbeidsgiveravgift
Trekkes av lønna di og betales av arbeidsgiveren
510,3 mrd. kr
Merverdiavgift
Moms på det du kjøper, vanligvis 25 %
444,6 mrd. kr
Andre skatter og avgifter
Avgifter på bil, drivstoff, alkohol, tobakk, strøm m.m.
118,9 mrd. kr
Renter, utbytte og andre inntekter
Utbytte fra statlige selskaper, renter og gebyrer
164,6 mrd. kr
Overføring fra oljefondet
Det som tas fra oljefondet for å få budsjettet i balanse
561,7 mrd. kr

Oljeinntektene brukes ikke direkte. Alt staten tjener på olje og gass går inn i oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Hvert år tas det ut et beløp fra fondet for å dekke det som mangler i budsjettet. Se hele pengestrømmen →

Utforsk hele budsjettet

Klikk deg ned fra de store områdene til hver enkelt post, eller søk etter noe du lurer på.

Alle utgifter 2 286,8 mrd. kr
Navn2027Endring fra 2026
Folketrygden 794,1 mrd. kr +50,1 mrd. kr (+6,7 %)
Øvrige formål 400,3 mrd. kr +21,2 mrd. kr (+5,6 %)
Kommunesektoren 292,8 mrd. kr +18,7 mrd. kr (+6,8 %)
Helse og omsorg 270,8 mrd. kr +13,4 mrd. kr (+5,2 %)
Forsvar 191,7 mrd. kr +11,9 mrd. kr (+6,6 %)
Arbeid, familie og integrering 123,0 mrd. kr −1,8 mrd. kr (−1,4 %)
Utdanning og forskning 114,3 mrd. kr +7,0 mrd. kr (+6,6 %)
Samferdsel 99,9 mrd. kr +1,8 mrd. kr (+1,8 %)

Hva er nytt fra 2026?

Utgiftene øker med 122,3 milliarder kroner (+5,7 %) før prisvekst. Her er kapitlene som endrer seg mest.

Største økninger

Kapitler, milliarder kroner

Alderdom
Folketrygden · 352,1 → 378,2 mrd.
+26,1 (+7,4 %)
Rammetilskudd til kommuner
Kommunesektoren · 203,5 → 217,2 mrd.
+13,7 (+6,7 %)
Regionale helseforetak
Helse og omsorg · 237,1 → 250,4 mrd.
+13,3 (+5,6 %)
Uføretrygd mv.
Folketrygden · 140,7 → 150,3 mrd.
+9,6 (+6,8 %)
Sykepenger mv.
Folketrygden · 74,9 → 80,6 mrd.
+5,7 (+7,6 %)
Forsvaret
Forsvar · 49,2 → 54,2 mrd.
+5,0 (+10,1 %)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Øvrige formål · 14,0 → 18,9 mrd.
+5,0 (+35,4 %)
Rammetilskudd til fylkeskommuner
Kommunesektoren · 55,6 → 60,4 mrd.
+4,8 (+8,7 %)
Foreldrepenger
Folketrygden · 30,7 → 35,3 mrd.
+4,6 (+15,1 %)
Statsgjeld, renter mv.
Øvrige formål · 20,1 → 24,4 mrd.
+4,3 (+21,5 %)

Største kutt

Kapitler, milliarder kroner

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Arbeid, familie og integrering · 20,6 → 16,7 mrd.
−3,9 (−19,0 %)
Enova SF
Øvrige formål · 5,9 → 3,0 mrd.
−2,9 (−48,5 %)
Tilskudd til Avinor AS
Samferdsel · 2,0 → 0,3 mrd.
−1,7 (−86,2 %)
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
Øvrige formål · 6,4 → 4,8 mrd.
−1,5 (−24,1 %)
Tilskudd til Statens pensjonskasse
Arbeid, familie og integrering · 14,3 → 13,2 mrd.
−1,2 (−8,1 %)
Regionbevilgninger
Øvrige formål · 18,5 → 17,8 mrd.
−0,8 (−4,1 %)
Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal
Øvrige formål · 1,0 → 0,4 mrd.
−0,7 (−66,2 %)
Etterlatte
Folketrygden · 3,6 → 2,9 mrd.
−0,7 (−18,7 %)
Psykisk helse, rus og vold
Helse og omsorg · 2,8 → 2,2 mrd.
−0,6 (−22,6 %)
Klima, industri og teknologi
Øvrige formål · 3,4 → 2,7 mrd.
−0,6 (−18,6 %)

12 kapitler finnes bare i ett av årene, ofte fordi de har fått nytt nummer eller er slått sammen, og er ikke tatt med i listene.

Kommunen din

Kommunene får frie inntekter: skatt fra innbyggerne og et tilskudd fra staten. Kommunen bestemmer selv hva pengene brukes til, som skole, sykehjem og veier.

Frie inntekter 2027
52 mill. kr
219 innbyggere
Per innbygger
235 662 kr
over landsgjennomsnittet på 84 842 kr · nr. 1 av 357
Vekst fra 2026
+2,1 %
anslått, før prisvekst
Skatteinngang
100 %
av landsgjennomsnittet per innbygger

Frie inntekter per innbygger i alle kommuner

Hver prikk er en kommune. Jo lenger til høyre prikken er, jo mer penger får kommunen per innbygger. Jo høyere opp, jo flere bor der. Små kommuner får mer per innbygger, fordi skole, sykehjem og veier koster mer per person når det bor få der. Trykk på en prikk for å se den kommunen.

Oljepengene

I 2027 dekker penger fra oljefondet 26,6 % av utgiftene i statsbudsjettet. I 2001 var andelen 3,0 %.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2027, figur 3.4. Andelen er Finansdepartementets beregning, og 2027 er regjeringens forslag.

Fant du en feil?

Denne siden er åpen kildekode. Koden, tallene og utregningene ligger åpent på nettet, så hvem som helst kan se hvordan siden virker og si fra hvis noe er galt.

Hva betyr åpen kildekode?

Du kan sjekke hvor et tall kommer fra, hvilken side i budsjettdokumentene det står på, og hvordan skatten er regnet ut. Ser du en feil, kan du peke på nøyaktig hvor den er.

Slik sier du fra

  1. Gå til listen over saker på GitHub. GitHub er nettstedet der koden ligger.
  2. Logg inn, eller lag en gratis konto.
  3. Trykk New issue og skriv kort hva som er feil, hvor på siden du så det, og gjerne en lenke til kilden som viser riktig tall.
  4. Saken er offentlig. Du og andre kan følge med på svaret der.

Dette er nyttig å si fra om

  • Et tall som ikke stemmer med kilden det lenker til
  • En endring som mangler for din situasjon
  • Noe som er uklart eller vanskelig å forstå
  • Noe som ikke virker, for eksempel på mobilen

Ordliste

Statsbudsjettet

Statens plan for inntekter og utgifter neste år. Regjeringen legger fram et forslag i oktober, og Stortinget vedtar budsjettet før jul.

Budsjettet utenom olje

Tallene på denne siden holder olje- og gassinntektene utenfor, slik Finansdepartementet gjør. De går rett inn i oljefondet. Lån staten gir, for eksempel studielån, er også holdt utenfor.

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland)

Fondet der statens inntekter fra olje og gass spares. Hvert år overføres penger fra fondet til statsbudsjettet. Handlingsregelen sier at bruken over tid skal følge den forventede avkastningen, anslått til 3 prosent av fondet.

Folketrygden

Ordningen som betaler ut pensjon, sykepenger, uføretrygd, foreldrepenger, dagpenger og mer. Den er den største utgiften i budsjettet.

Rammetilskudd

Penger staten gir til kommuner og fylkeskommuner uten bindinger. Sammen med skatteinntektene utgjør det kommunenes frie inntekter.

Kapittel og post

Budsjettet er delt inn i kapitler (ofte én etat eller ordning, for eksempel «Politiet») og poster (hva pengene brukes til, for eksempel «Driftsutgifter»).